Martins første reinsdyr

Martin er ganske ung og har ikke skutt rein før. Første del av reinsjakta 2013 fikk han sjansen – i fantastisk vær. Se på disse flotte bildene.

Så pent kan det være en tidlig morgen i fjellet.

Martin sitter og ligger ved en trekkrute og venter på reinsdyr.

Hmm, ikke noe å se?

Men så kom det dyr til Martin – etter en svært spennende jakt. Og dette er garantert ikke Martins første og siste reinsdyrbukk, for dette ga helt tydelig mersmak…

Bare å takke for en fantastisk fjelltur.

Hovmod…

Ordtaket «hovmod står for fall» har vel sjelden passet bedre enn i dag. De som har fulgt med en stund, husker kanskje at fotograf Høgfoss var ganske så kjepphøy da han i fjor skjøt bedre enn Bergan på et jaktfeltstevne. Vi møtte opp på samme stevne hos Søndre Modum skytterlag i år også. Helge Bergan skulle skyte i første lag, mens fotograf Høgfoss skulle være taktisk og ta et senere lag, slik at han hadde seriene til Bergan å skyte mot…

Høgfoss og Bergan har hengt sammen som erteris siden ungdommens dager – og det har alltid vært litt konkurranse; hvem får flest og størst fisk, hvem skyter flest duer osv, osv.

Vel, første hold i løypa var 5 skudd mot rådyrfigur på 125 m, sittende. Helge skjøt 5/5 dvs 5 treff med 5 innertreff.  Hmmm tenkte fotografen… Men det var jo kanskje ikke så merkelig… Helge jakter jo mye rådyr… Standplass 2 var 5 skudd mot gaupefigur på 100 m, sittende. Men Helge gjorde ingen feil her heller, og skjøt nok engang 5/5. Fotografen begynte nå å merke presset, men nærmest håpet at Helge skulle sprekke i stående…  Hold 3 var 5 skudd mot rypefigur på 60 m, stående. Helge var ikke snauere enn at han klinket inn 5/1, og nå merket fotografen brått at han ble noe rar i magen…

Hold 4 var 5 skudd mot beverfigur på 68m, sittende. Helge skjøt like godt 5/5 – og da begynte fotografen virkelig å merke presset – både psykisk og fysisk. Da femte og siste hold startet ble fotografen veldig urolig i magen og måtte bare reise hjem…

Senere, da Bergan ringte og fortalte at han hadde skutt 5/3 på siste hold mot skjærefigur på 38m, stående, var «den siste spikeren i kista på plass». Bare å ta av seg hatten for Mr. Bergan og gratulere ham med 25/19 (er nok ikke mange som slår det).

Gratulerer gjør også skribent/fotograf Høgfoss som forsvant med halen mellom beina og med et ørlite håp om at det skulle bety at æren skulle være i behold….

Dette var det Bergan brukte, mye drep i dette utstyret her tydeligvis…

Endret farge på skrift, verken mer eller mindre…

Vi tror kanskje at vi kommer til å gjøre en liten endring i tekstfargen på ett av coverne våre. Hva synes dere? Er det en fornuftig endring? Forresten har vel en del sett denne filmen nå, og ris og ros mottas gjerne.

Klar…

Fra «Jakt på hare, rådyr og rev nr. 3»

Nummer tre…

Labben har reist…

Javel, da er et langt og godt hundeliv over. Labben fikk noen kuler rundt omkring på kroppen for ett år siden som dyrlegen sa var kreft, men at han godt kunne leve lenge med den typen. Vi visste vel at det kom til bli den siste høsten han var på jakt da vi startet 10. sept 2012. Han fungerte helt som vanlig, tok ut hare som oftest etter 15 min fot, og jaget så det var en fryd og høre! Og det gjorde han enten det var tørt, rått eller på vei. Og som Leif pleier å si:»På høyde med det beste fra utlandet».

Utover høsten merket vi at han orket mindre og at han faktisk bare ga opp midt i losen – for så å komme «fornøyd» tilbake. Vi skjønte vel da at de evige jaktmarker nærmet seg, selv om akkurat det var veldig vondt og innse. Labben fikk noen korte turer på tampen av sesongen uten at det ble noe særlig fart i sakene, men det virket i alle fall ikke som han hadde vondt. Ikke før i januar og da ble det i samråd med dyrlege besluttet at han skulle få slippe. Veldig vondt og miste en så fin og god jakthund, men dyrene er egentlig heldige som slipper og ligge og lide seg frem til reisens slutt. Labben ble 12 år gammel og ga oss mange fantastiske øyeblikk i skogen. Tusen takk Labben – du er jo mye på jaktfilm, så glemt blir du i alle fall ikke….

Helt greit å bli vekket…

Martin fikk skutt nok en rev på åta til Bergan, og denne gangen var fotograf Høgfoss på plass med kamera. Martin måtte vekkes da reven kom, men det er er jaggu ikke uvanlig. Både Helge Bergan og Hans Martin Fallan har blitt vekket i denne glugga. Snusgliset kom i alle fall fram på guttungen igjen, det var visst helt greit å bli vekket.

Tispe på 6 kg.

Endelig lyktes Martin…

Etter stor trafikk på åtene i tiden før jul og frem til begynnelsen av januar har det vært stille til slutten av februar. Dette er helt vanlig da revene er opptatt med parring i denne perioden. Nå virker det som om elskovstiden er på hell og magene skal nok fylles igjen. Dette er ofte en veldig bra periode for åtejakt, så revejegere bør komme seg ut av sofaen… Dette er vinter nr. 6 vi jakter rev og til nå har det blitt 170 stk på åte og 2 stk på lokk. Hva er det som fungerer best for oss mon tro? 🙂

Martin var veldig spent på om han skulle få skutt sin første åte rev for vinteren. På toppen av 4 stk rundballer har man full oversikt på åta, men det gjelder og ikke falle ned da det blir ganske så høyt…

Da det var så mye spor på åta etter en lang stille periode, hadde Martin god tro på at han skulle få se rev. Etter bare 12 minutter i glugga fikk Martin se det lyse i reveøyne nede på jordet. Rreven var nok sulten etter en strevsom parringstid – og kom rett inn  på åta.

Etter 3 timer i glugga ble det faktisk to rever på Martin – og i minus 23 synes vi det var vel fortjent.

Unggutten kunne koste på seg et aldri så lite glis etter en vellykket natt på åta.

Da var det slutt…

Da er gaupejakta slutt for i år, da kvoten for antall hunngauper er skutt. Kanskje er det like greit om man skal beholde familiefreden også, mener nok mange etter en allerede lang jakthøst. Vi har fortsatt mange gauper i vårt område – og rådyrene vil det nok minke KRAFTIG på. For etter bare to dagers sporing på en familie gruppe sist uke, hadde gaupene tatt 4 rådyr og til og med vært inne i et hi der de hadde drept og dratt ut en grevling. En voksen hunnaupe som skal lære ungene og jakte er ikke morsomt og ha gående i terrenget. Verken for sauebønder eller rådyrjegere…

Bent har vært med omtrent alle ganger det har blitt jakta gaupe de siste åra og veit godt å sitte stille og holde kjeft.

Gaupa var omtrent rett bak den store grana og på vei mot posten til Bent da det smalt fra posten til Geir. – Samme hvem som skyter bare jakta er vellykket, sier en sympatisk Bent.

På posten ved siden av Geir satt Bent Slettemoen på post med ei hagle som er like lang som han selv. Cal 10 med 89 mm magnum og en meter langt løp er tingen, mener Bent og ler godt.

Gaupa ble skutt mellom riksvei 35 og Drammenselva. Her er sporlogg på Balder.

Fra venstere Jon Trygve Kolbræk, Martin Holt sammen med skytteren Geir Leversby. Jon og Martin var flinke til å spore og ringe inn gaupa før hunden Balder ble sluppet. Gaupejakt er fremfor alt ett LAGARBEID!!!! Og uten folk som ofrer seg til sporing og vasse i meter høy snø med hund blir det ikke gaupe på postene.

Jaktleder Tor Erik Kolbræk med hunngaupa.

Skytter, Geir Leversby sammen med hundefører Jarle Foss og hamiltonstøveren Balder. Vi gratulerer med Geirs aller første gaupe!