Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘dunker’


Vi tror kanskje at vi kommer til å gjøre en liten endring i tekstfargen på ett av coverne våre. Hva synes dere? Er det en fornuftig endring? Forresten har vel en del sett denne filmen nå, og ris og ros mottas gjerne.

Read Full Post »

Read Full Post »

Harerådyrrev_coverart

Read Full Post »

Javel, da er et langt og godt hundeliv over. Labben fikk noen kuler rundt omkring på kroppen for ett år siden som dyrlegen sa var kreft, men at han godt kunne leve lenge med den typen. Vi visste vel at det kom til bli den siste høsten han var på jakt da vi startet 10. sept 2012. Han fungerte helt som vanlig, tok ut hare som oftest etter 15 min fot, og jaget så det var en fryd og høre! Og det gjorde han enten det var tørt, rått eller på vei. Og som Leif pleier å si:»På høyde med det beste fra utlandet».

Utover høsten merket vi at han orket mindre og at han faktisk bare ga opp midt i losen – for så å komme «fornøyd» tilbake. Vi skjønte vel da at de evige jaktmarker nærmet seg, selv om akkurat det var veldig vondt og innse. Labben fikk noen korte turer på tampen av sesongen uten at det ble noe særlig fart i sakene, men det virket i alle fall ikke som han hadde vondt. Ikke før i januar og da ble det i samråd med dyrlege besluttet at han skulle få slippe. Veldig vondt og miste en så fin og god jakthund, men dyrene er egentlig heldige som slipper og ligge og lide seg frem til reisens slutt. Labben ble 12 år gammel og ga oss mange fantastiske øyeblikk i skogen. Tusen takk Labben – du er jo mye på jaktfilm, så glemt blir du i alle fall ikke….

Read Full Post »

Det hadde kommet over 30 cm på ett døgn og vi var veldig spente på om haren hadde vært ute og hoppet på nysnøen. Det hadde den vært forsiktig med, for vi fant ikke spor før langt utpå dagen. Ikke fordi hunden var dårlig eller noe, men dunkermann Morten Gåthaug møtte opp med finskstøver og sommerdekk på bilen!! Det skulle snart vise seg å by på problemer i utforbakker. Jeg kjørte først med vinterdekk, men syntes brått at Morten kom styggfort bakfra.

Plutselig hører jeg masse tuting og ser blinkende lys bare få meter bak bilen min. Jeg skjønner hva som er i ferd med å skje og gir på, men neste gang jeg kikker i speilet ser jeg kun to røde baklys – bilen til Morten står godt plantet i grøfta.

–Vi lar bare bilen stå der og jakter, utbryter Morten. Han er i ferd med å sette gps på hunden før jeg rekker å kommentere noe som helst. Litt forsiktig prøver jeg dog å antyde at det kanskje er best å få bilen opp av grøfta først?

–Har ikke vært på glatta før du – eller????, brummer Morten før jeg rekker å se hunden forsvinne til skogs.

–Jeg og en kompis kjørte av veien da vi skulle på jakt i Hallingdal for mange år siden. Vi havnet på taket i ei grøft og våknet opp med blod og hønsefrikase i hele trynet, kona hadde sendt med en stor kjele ser`u. Første bilen som stoppa lurte noe jævlig. Spesielt da vi spurte om de kunne kjøre oss og bikkjene opp til hytta.

–Dere må jo til lege, sa hu som stoppa.

–LEGE????? Vi skal på harajakt vi, og slik ble det. Hu kjørte oss opp og vi ringte Viking og fortalte hvor bilen lå, og henta den etter 10 dager med jakt. Lurte noe jævlig de folka da vi kom for å hente bilen… Brakk forresten to ribben i rundvelten, men det gjorde ikke vondt. I alle fall ikke mens vi jakta, men kjente det da jeg begynte å jobbe igjen veit du…,sier Morten.

Så, etter at vi forlot bilen i grøfta, tenkte ikke Morten noe mer på den. Vi måtte gå ganske mye og langt før vi fant spor etter en liten hare som hadde vært ute og prøvet «trugene» sine.

–Sitter ikke langt unna denne, mente Morten mens Helge virket noe mer betenkt. Etter bare minutter på fot ble det uttak og Reete (finskstøveren til Morten) hang på ut av hørehold. Den kommer nok tilbake ble vi enige om – og etter 30 minutter kommer haren løpende i mot oss.

–Skyt du! hvisket Morten. Alle veit jo at man ikke trenger be Helge to ganger om sånt. Haren døde i smellen og Reete kom jagende nesten helt frem før Morten begynte å rope en masse rare ting som kunne minne om finsk. Trenger vel ikke prate finsk selv om du har finskstøver, mente Helge.

–Det veit ikke du noen ting om! Forresten ikke jeg heller, men artig å prøve, lo en alltid blid Morten Gåthaug som ble frarådet å holde på med billakkering allerede på 1990-tallet en gang, men han holder på enda. Aner vi en liten løsemiddelskade her, eller er det bare noe han kan skylde på ved leilighet? Hvem vet…

Det finnes uansett ikke mange som Morten Gåthaug!

– og forresten – bilen kom på veien igjen.

Read Full Post »

Nydelig jaktvær denne helga.

Torgeir lytter etter losen som går taktfast nede i lia.

Etter at tåka hadde kommet og gått flere ganger, kunne vi endelig få haren inn på skuddhold – og Emil er ikke lite stolt.

Det var forresten ikke eieren heller, he, he

Så var det Helge som bar våpen mens Torgeir satt og kikka på klokka og telte losminutter. Vi fikk haren i beina etter 30 minutter, men det var for kort tid mente Torgeir… Etter en drøy time kom haren tilbake

– og Helge kikket på Torgeir med ett bedende blikk… Torgeir nikket omsider…

Senere på dagen var det en allerede godt kjent filmstjerne som ble sluppet. Etter at haren hadde satt seg inn i et steinbrudd flere ganger, måtte vi bytte post – og haren kom i bruddet for siste gang… Det viste seg nok en gang at Labben kan sine saker. Det skulle kanskje bare mangle, han har faktisk 12 års erfaring.

Etter vellykket jakt med både dunker og halden så var det tid for ei skikkelig matøkt mente Torgeir – og slik ble det også.

Helt greit med mat mente fotografen også for engang skyld – all den tid det var med disse to som utsikt.

– Liker egentlig los og bål bedre enn smell jeg,  sa Torgeir til Helge. – Jeg liker smell og, jeg, sa Helge…

Read Full Post »

Torgeir syntes nok det var litt stas og få hunden sin på film her om dagen, men om vi skal være ærlig så synes vi det var stas vi også. For Torgeir og Emil kommer nok til å gjøre seg bemerket på jaktprøver i tida som kommer! Det vil si; det har de vel allerede gjort, all den tid Emil ble årets haldenstøver i 2011.

Emil er bare så vidt blitt 2år og dette er hans tredje hare.

Ikke visste Helge at han skulle skyte nok en Hare for Emil noen timer senere på dagen. Vi hadde los i til sammen 4 timer og 20 min denne dagen og det er  jo helt på høyde med en dunker he he…

Torgeir med haldenstøveren Emil og «haredreper» og «Blysmut forkjemper» -Bergan.

Fotografen er oppvokst med dunker, men må nok innrømme at haldenstøvere er flotte de også…

Skikkelig mat må til for å holde skinnet stramt, mente Torgeir som disket opp med skikkelig skogsmat, her er det poteter, løk, sopp og flesk i panna…

Poteter, løk, sopp og flesk – ingen over ingen ved siden – til stor forergelse for fotografen, men lykke for Bergan og Torgeir. Denne stunden fikk ikke fotografen stresset ihjel/ødelagt..!

Read Full Post »

Older Posts »