Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for november, 2012

Magnus Tandberg (8år) var med på rådyrpost søndag 18.11 og ble nok ganske så overrasket da denne karen stoppet på 40 meter. Karene hadde  sluppet hunden og like etter uttak kom det som for oss ser ut til å være en ulv gående opp mot posten. Magnus var snartenkt og fikk filmet ulven med fotoapparatet sitt. Spørs nok om ikke gutten kommer til bli en ny ”Arne Nevra” om noen år. Ulven skal visst ha vært etter en jakthund i los på Vestre Spone tidligere i uka. Det er svært viktig at observasjoner av ulv blir meldt til rovdyr kontakten i kommune eller annen instans som kan bekrefte spor eller bilder. Buskerud hører til Region.2 sammen med Aust-Agder, Buskerud og Telemark hvor det er gitt lisensfelling for 2 ulver, men dyrene skal felles i Telemark eller Aust-Agder.

Read Full Post »

Nå begynner det å bli kaldere både her og der – og noen misunner oss tak over hodet, akseptabel temperatur, overflod av mat osv, osv. Så også denne karen, men hva er egentlig korrekt navn? Noen som vet?

Read Full Post »

Vi har vært med Per Arne Langeland og finskstøveren Hunter i år også. Og duoen skuffer aldri!

Etter at vi hadde gått fra bilen, markerte Hunter fot i kanten av ei hogstflate, og jeg tenkte at her er det bare å slippe bikkja med èn gang. Men da Per Arne bare dro Hunter vekk fra foten, ble jeg litt forundret og spurte om han ikke skulle slippe bikkja???

– Skal ikke skyte denna ennå, kom det ganske kontant!!

– Denna???, spurte jeg.

– Dette er bare en sommerunge som jeg skal trene unghunden på, så han må få leve.

– OK, men hvorfor akkurat denne, lurte jeg på.

– Fin å ha, for den holder seg på et lite område og gir bikkja god trening. Ingen ulempe at hunden lærer seg å bli spornøye. Er ikke du harejeger og bør vite sånt da?, hostet Per Arne da en Petterøes nr 3 slapp munnvika og røyken var på vei ned etter frokosten. Vel, da stilte jeg ikke flere dumme spørsmål i frykt for å erte på meg en harejeger med lenger fartstid enn meg selv. Det var stille de neste minuttene, men da vi kom i kanten av ei myr stoppet Per Arne og slapp omsider Hunter.

– Jeg har navn på mange av harene siden jeg ikke skyter dem… Også veit jeg hvor de bor, humret det i skodda fra Petterøes’en. Hunter forsvant over myra og gps’en viste små sirkler i tetta 150 meter  unna.

– Det blir uttak hvert øyeblikk nå, så kanskje du skulle gjøre klar kameraet ditt?

– Ja, selvfølgelig, sa jeg, – men tenkte at det må da ta mer enn 2 minutter. Per Arne viste med gps’en og pekte på et punkt på kartet der han mente haren skulle sitte. Ikke mer enn sekunder senere hører vi Hunter beskrike haren og kameraet er i gang. Jeg retter søkeren i losens retning, men blir raskt gjort oppmerksom på at haren kommer til å komme ut i hogstflata rett ved siden av oss. Losen svinger inn i kanten av myra, og plutselig ser jeg en hvit hare komme ut akkurat der Per Arne hadde sagt. Jeg følger haren med kamera, og under 30 sekunder etter kommer Hunter.

– Nå har den tenkt seg ned på asfalten ser’u, sier Per Arne i det han fyller kaffekoppen og setter seg ned på stolsekken. Asfalten?? Den er da over 1 km unna, så det er vel ikke mulig, mener jeg.

– Jo da, denne her løper alltid ned på asfalten, men det er ikke stort med trafikk der tidlig i helga, så dette går bra, mente Per Arne. Tjue minutter senere har losen vært ute av hørehold og krysset asfalten langt nedi i lia to ganger. Unghunden har hatt los på denne et par ganger før, men den får tap i veien hver gang, og det er ikke artig med en hund som surrer i veien når det kommer biler. I dag skal jeg jaggu skyte denne luringen, slår Per Arne fast – mens nok en Petterøes finner veien til munnvika. Jeg kjenner jeg blir litt urolig da losen krysser veien ennå noen ganger uten at noe tyder på at haren vil opp til uttaket igjen. Etter vel en time prøver jeg forsiktig å antyde at vi kanskje skulle gå ned på et sted ca 700 meter lenger ned, litt ovenfor asfalten. Blikket fra Per Arne sier mer enn 1000 ord, så vi blir nok sittende, ja. Ti minutter senere høres losen mye bedre og gps’en viser nå at losen er på vei opp igjen.

– Du må filme i den retningen! Den kommer til å krysse stien 25 meter foran oss, sier Per Arne mens to patroner slippes ned i sideliggeren. Blysmuth fra Bergan, flirer Per Arne i det han stumper røyken. Petterøes’en har hengt tungt i høstlufta siden vi forlot bilen, så jeg aner alvoret da den slukkes.

– Hunden er 400 meter unna, så følg med, hvisker Per Arne og løfter hagla nesten opp til kinnet.

Bare sekunder senere kommer en hvit hare hoppende ut av tetta og bråstopper midt i stien. PANG-PANG jeg ser at haren får mer enn nok av førsteskuddet, men skjønner at denne karen ikke tar noen sjanser(han har hatt noen litt merkelige skudd på andre filmutgivelser) som kamerater selvsagt passer på å kommentere ved alle passende anledninger. Ikke rart fyren vil være sikker….! Før Hunter rekker opp, har det på nytt blitt fyr på Petterøes’en, og alt er som det pleier.

– Greit å bli stående i uttaket og ikke flytte seg vel?, kan jeg høre fra en svært erfaren og lommekjent jeger. Jeg sier ikke noe mer i dag, jeg…

Men tusen takk for en flott dag!

Read Full Post »

Svaret…

Mange fine svar her, og flere riktige både på bloggen og facebook, men det var Tony Kvåle som fant ut av dette først (litt for raskt egentlig). Så han kan da velge seg en jaktfilm fra vårt sortiment som en liten påskjønnelse for strevet, men vi trenger adressen.

De mest kreative svarene skulle kanskje hatt en liten premie de også, men vi får heller ta det en annen gang…

Read Full Post »

Hva er det bilde av her? Er det noen som har noen forslag?

 

PS: Det åpenbare er ikke heeelt riktig….

Read Full Post »

Da har vi trukket…

Konkurransen om hvem som kom nærmest på alderen på «Unge Fallan» i det gamle videoklippet ble vunnet av Andreas Ole Helskog. Gratulerer med en Jakt på hare rådyr of rev nr 1 i Blu-ray. Send oss adressen din, så skal du få pakke i posten.

Til dere andre; takk for deltakelsen!

For ordens skyld; han var 21 eller 22 år, avhengig av om filmsnutten ble tatt opp før eller etter 6 nov. Betydelig yngre enn 40 var han uansett….

Read Full Post »

Her om dagen feiret «Unge Fallan» fødselsdagen sin med gode venner på rådyrjakt i Vestfold. Og da en fotograf var hjemme med ødelagt kamera, og en annen var fraværende av andre årsaker, tok like gjerne vår venn Harald Lie ansvar for filminga denne dagen.

Jubilanten fikk beskjed om å slippe dachsen Petra i ett plantefelt ca 500 meter nord for posten der Geir Leversby og fotograf Lie satt. Helge hadde også blitt utstyrt med kamera og satt i en noe igjengrodd hogst med kombi’en sin. Bare minutter etter slipp kunne Helge melde om 3 dyr forbi, men uten skuddsjans, så Leversbye og Lie kunne antakelig forvente seg dyr på sin post hvert øyeblikk. Spesielt om dyra fulgte bekkefaret…

–Petra kom som en engelsk leddbuss forbi her nå, kunne en lattermild Helge melde om minuttet etter at dyra var ute av syne. På posten til Geir steg spenninga da gps’en viste at hunden kom ganske så rett i mot. Like etter kom bukk og geit frem på posten. Det medførte at en kraftig bukk med et noe spesielt gevir ble liggende. Geirs drillingen hadde brått fått siste ordet.

– Petra kom ikke inn på fallet, men jager tilbake mot Helge, kom det over radioen. Helge hadde imidlertid byttet post da det ble vanskelig og både føre kamera og skyte der han så dyra sist, men fikk allikevel en kalv i kameralinsa – med Petra bak (skyte og filme samtidig er slett ikke lett om man satser på litt større kamera enn de som er festet til våpenet). Losen flyttet seg over en vei og inn et nytt område, så Harald tok med seg jubilanten ned på en post han hadde god tro på.

Petra hang godt på, til tross for en prolaps-operasjon for en stund tilbake – og nå kom plutselig losen rette veien igjen! Da dyret kom, stod faktisk Fallan og svarte på meldinger og gratulasjoner på facebook…(hallo?!?) Så han kan trolig takke en våken fotograf, altså Harald Lie, for at han fikk skutt kalven på 20 meter med hagleløpet på sin kjære drilling.

Vi andre i Høgfoss & Fallan Jaktfilmer vil takke gutta som var med denne dagen – og spesielt en svært oppegående reservefotograf som gjorde jobben minst like godt som vi selv kunne ha klart.

Hans Martin fikk den beste bursdagsgaven han kunne få av sin hund, og tar vi ikke mye feil, ja så kom det muligens noen gledestårer denne dagen også. Men han er jaggu ikke ung lenger altså – han er faktisk blitt godt voksen…

Read Full Post »

Older Posts »