Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘jegerens beste venn’

Javel, da er et langt og godt hundeliv over. Labben fikk noen kuler rundt omkring på kroppen for ett år siden som dyrlegen sa var kreft, men at han godt kunne leve lenge med den typen. Vi visste vel at det kom til bli den siste høsten han var på jakt da vi startet 10. sept 2012. Han fungerte helt som vanlig, tok ut hare som oftest etter 15 min fot, og jaget så det var en fryd og høre! Og det gjorde han enten det var tørt, rått eller på vei. Og som Leif pleier å si:»På høyde med det beste fra utlandet».

Utover høsten merket vi at han orket mindre og at han faktisk bare ga opp midt i losen – for så å komme «fornøyd» tilbake. Vi skjønte vel da at de evige jaktmarker nærmet seg, selv om akkurat det var veldig vondt og innse. Labben fikk noen korte turer på tampen av sesongen uten at det ble noe særlig fart i sakene, men det virket i alle fall ikke som han hadde vondt. Ikke før i januar og da ble det i samråd med dyrlege besluttet at han skulle få slippe. Veldig vondt og miste en så fin og god jakthund, men dyrene er egentlig heldige som slipper og ligge og lide seg frem til reisens slutt. Labben ble 12 år gammel og ga oss mange fantastiske øyeblikk i skogen. Tusen takk Labben – du er jo mye på jaktfilm, så glemt blir du i alle fall ikke….

Read Full Post »

Det hadde kommet over 30 cm på ett døgn og vi var veldig spente på om haren hadde vært ute og hoppet på nysnøen. Det hadde den vært forsiktig med, for vi fant ikke spor før langt utpå dagen. Ikke fordi hunden var dårlig eller noe, men dunkermann Morten Gåthaug møtte opp med finskstøver og sommerdekk på bilen!! Det skulle snart vise seg å by på problemer i utforbakker. Jeg kjørte først med vinterdekk, men syntes brått at Morten kom styggfort bakfra.

Plutselig hører jeg masse tuting og ser blinkende lys bare få meter bak bilen min. Jeg skjønner hva som er i ferd med å skje og gir på, men neste gang jeg kikker i speilet ser jeg kun to røde baklys – bilen til Morten står godt plantet i grøfta.

–Vi lar bare bilen stå der og jakter, utbryter Morten. Han er i ferd med å sette gps på hunden før jeg rekker å kommentere noe som helst. Litt forsiktig prøver jeg dog å antyde at det kanskje er best å få bilen opp av grøfta først?

–Har ikke vært på glatta før du – eller????, brummer Morten før jeg rekker å se hunden forsvinne til skogs.

–Jeg og en kompis kjørte av veien da vi skulle på jakt i Hallingdal for mange år siden. Vi havnet på taket i ei grøft og våknet opp med blod og hønsefrikase i hele trynet, kona hadde sendt med en stor kjele ser`u. Første bilen som stoppa lurte noe jævlig. Spesielt da vi spurte om de kunne kjøre oss og bikkjene opp til hytta.

–Dere må jo til lege, sa hu som stoppa.

–LEGE????? Vi skal på harajakt vi, og slik ble det. Hu kjørte oss opp og vi ringte Viking og fortalte hvor bilen lå, og henta den etter 10 dager med jakt. Lurte noe jævlig de folka da vi kom for å hente bilen… Brakk forresten to ribben i rundvelten, men det gjorde ikke vondt. I alle fall ikke mens vi jakta, men kjente det da jeg begynte å jobbe igjen veit du…,sier Morten.

Så, etter at vi forlot bilen i grøfta, tenkte ikke Morten noe mer på den. Vi måtte gå ganske mye og langt før vi fant spor etter en liten hare som hadde vært ute og prøvet «trugene» sine.

–Sitter ikke langt unna denne, mente Morten mens Helge virket noe mer betenkt. Etter bare minutter på fot ble det uttak og Reete (finskstøveren til Morten) hang på ut av hørehold. Den kommer nok tilbake ble vi enige om – og etter 30 minutter kommer haren løpende i mot oss.

–Skyt du! hvisket Morten. Alle veit jo at man ikke trenger be Helge to ganger om sånt. Haren døde i smellen og Reete kom jagende nesten helt frem før Morten begynte å rope en masse rare ting som kunne minne om finsk. Trenger vel ikke prate finsk selv om du har finskstøver, mente Helge.

–Det veit ikke du noen ting om! Forresten ikke jeg heller, men artig å prøve, lo en alltid blid Morten Gåthaug som ble frarådet å holde på med billakkering allerede på 1990-tallet en gang, men han holder på enda. Aner vi en liten løsemiddelskade her, eller er det bare noe han kan skylde på ved leilighet? Hvem vet…

Det finnes uansett ikke mange som Morten Gåthaug!

– og forresten – bilen kom på veien igjen.

Read Full Post »

Nydelig jaktvær denne helga.

Torgeir lytter etter losen som går taktfast nede i lia.

Etter at tåka hadde kommet og gått flere ganger, kunne vi endelig få haren inn på skuddhold – og Emil er ikke lite stolt.

Det var forresten ikke eieren heller, he, he

Så var det Helge som bar våpen mens Torgeir satt og kikka på klokka og telte losminutter. Vi fikk haren i beina etter 30 minutter, men det var for kort tid mente Torgeir… Etter en drøy time kom haren tilbake

– og Helge kikket på Torgeir med ett bedende blikk… Torgeir nikket omsider…

Senere på dagen var det en allerede godt kjent filmstjerne som ble sluppet. Etter at haren hadde satt seg inn i et steinbrudd flere ganger, måtte vi bytte post – og haren kom i bruddet for siste gang… Det viste seg nok en gang at Labben kan sine saker. Det skulle kanskje bare mangle, han har faktisk 12 års erfaring.

Etter vellykket jakt med både dunker og halden så var det tid for ei skikkelig matøkt mente Torgeir – og slik ble det også.

Helt greit med mat mente fotografen også for engang skyld – all den tid det var med disse to som utsikt.

– Liker egentlig los og bål bedre enn smell jeg,  sa Torgeir til Helge. – Jeg liker smell og, jeg, sa Helge…

Read Full Post »

Torgeir syntes nok det var litt stas og få hunden sin på film her om dagen, men om vi skal være ærlig så synes vi det var stas vi også. For Torgeir og Emil kommer nok til å gjøre seg bemerket på jaktprøver i tida som kommer! Det vil si; det har de vel allerede gjort, all den tid Emil ble årets haldenstøver i 2011.

Emil er bare så vidt blitt 2år og dette er hans tredje hare.

Ikke visste Helge at han skulle skyte nok en Hare for Emil noen timer senere på dagen. Vi hadde los i til sammen 4 timer og 20 min denne dagen og det er  jo helt på høyde med en dunker he he…

Torgeir med haldenstøveren Emil og «haredreper» og «Blysmut forkjemper» -Bergan.

Fotografen er oppvokst med dunker, men må nok innrømme at haldenstøvere er flotte de også…

Skikkelig mat må til for å holde skinnet stramt, mente Torgeir som disket opp med skikkelig skogsmat, her er det poteter, løk, sopp og flesk i panna…

Poteter, løk, sopp og flesk – ingen over ingen ved siden – til stor forergelse for fotografen, men lykke for Bergan og Torgeir. Denne stunden fikk ikke fotografen stresset ihjel/ødelagt..!

Read Full Post »

Som noen har fått med seg, ble resultatet blant annet ett blogginnlegg hos en konkurrent av oss etter en av våre vår siste filmer. Det lød omtrent sånn:

”Har nå sett filmen “Harejakt med Bjørns dunkere” fra Høgfoss & Fallan, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er første gang jeg har sett en jaktfilm og hatt klump i halsen!

Her har de erfarne gutta klart noe jeg ikke har sett i en jaktfilm før. Bra bikkjer, bra jakt, bra skyting og sist, men ikke minst; de har klart å skildre de unike båndene mellom hund og eier, og hvordan livet som ihuga hundemann er…

Filmen er full av ACTION, og en hver harejeger vil kjenne seg igjen i disse scenene!”

Denne tilbakemeldingen var altså noe vi merket oss, men ikke helt av de grunner som noen prøvde seg på i vår lille gåte i forrige innlegg…. Vi har selvfølgelig fått mange tilbakemeldinger på denne filmen, og veldig mange er veldig bra, men det er jaggu første gang noen oppsummerer filmen slik vi selv oppfatter den!

Filmen viser nemlig bra bikkjer, bra skyting og godt samspill mellom hund og jeger – pluss en del skyting av hare. Men den er egentlig også litt trist. Og at Brenne merket dette, uten å kjenne til bakgrunnen for filmen på samme måte som vi gjør, er meget tilfredsstillende. Når det er sagt; dette kunne vært en mye tristere film – hvis vi f eks hadde vist mer av hovedpersonens siste (jakt)dager. Nå er tiden gått og de nærmest involverte har fått Bjørn Harry Harejeger Hansens bortgang mer på avstand. Og som tidligere skrevet, Bjørn gikk bort 21.11.2011 etter en svært anstrengende rekonvalesenstid etter kreftdiagnose med påfølgende operasjon, cellegiftbehandlinger mv.

Etter å ha fått den alvorlige diagnosen var det typisk for Bjørn var å tenke på bikkjene. Hva skulle skje med dem hvis han ikke kunne bruke dem lenger/han ble borte? Selvfølgelig tenkte han vel ikke helt klart i de øyeblikkene der, men det viser litt av hva harejakt og harebikkjer betød for karen som har hatt dunkere og drevet med harejakt siden guttedagene. Han gikk nemlig da mange kilometer for å kjøpe seg sin første dunkervalp for sårt oppsparte midler i en alder av 15 år. Planen var å leie valpen hjem i band, men det ville den ikke – så den måtte bæres!

Uansett, sånt blir det hundefolk ut av! Dette er forhold som ligger langt tilbake i tid, og som Brenne ikke vet noe om, men om han har sett den første harejaktfilmen vår, kan det hende han har fått ett inntrykk av Bjørn, for det var nemlig her han kom på film første gang og øste av sin kunnskap og erfaring til en ung harejeger.

Da var Bjørn frisk, det var han ikke på det ene litt eldre klippet vi ser av Bjørn i selve filmen, og vi mer enn aner at dette er en sliten mann, men på harejakt skulle han – åkke som… På harejakt skulle han også etter at han var blitt operert hadde fått cellegift mv. Mannen kunne knapt stå på beina og ble frarådet alle slike «sprell», men på harejakt ville han! Se på dette:

han klarer så vidt å heve børsa, men får rett og slett ikke av sikringen. Omtrent som da han som en særdeles spinkel 15-åring skulle gjøre det samme for 50 år siden. Ringen var sluttet. Dette var Bjørns aller, aller siste jakttur…..

Arven etter Bjørn ser vi fortsatt tydelig i et fantastisk hundearbeid og lynne på Labben – og med ett fantastisk samarbeid med de jegerne han er på jakt med. Dunkertispa vi ser på filmen, er nå borte. Det tynnes i rekkene, men de er jo på film – så glemt blir de forhåpentligvis ikke med det første….

Read Full Post »

http://jakt24.wordpress.com/2012/07/09/harejaktfilm/

Som dere sikkert skjønner, er det jo litt spesielt å referere andres blogginnlegg på vår blogg. Slikt gjør vi sjelden og har sjelden noe grunn til det heller – men nå har vi altså gjort et unntak. Og hvorfor har vi egentlig gjort det? Det kan jo være dagens lille gåte, kanskje du som bloggleser – og da helst etter å ha sett filmen – kan prøve å finne svaret?

Mvh Høgfoss & Fallan

Read Full Post »

Team Høgfoss & Fallan Jaktfilmer har for første gang blitt med Norske jegere på bukkejakt i Polen. Vi publiserer noen bilder hentet fra denne fantastiske jaktreisen og vi vil også benytte muligheten til å rette en stor takk til alle jegere som takket ja til tilbudet om å bli filmet.

En spesiell takk til jegern som arrangerte hele turen, vi setter utrolig pris på din hjelp og håper vi har mulighet til å bli med på jakttur igjen, for dette ga mersmak 🙂

Første jaktdag.

 

Vi ble med Espen og Jaktguiden ut på et stort landskapsområde der vi skulle bedrive snikjakt på rådyr og for å komme i posisjon ble det mye smyging og mange støkkinger, så lett ble det ikke.

Espen hadde tatt med seg en rifle i kaliber 25-06 og han viste seg som en meget habil skytter.Vi kan røpe at vi fikk noen fine opptak med Espen, som trolig kan brukes til en kommende jaktfilm fra Høgfoss & Fallan Jaktfilmer.

Vi gratulerer Espen med en av mange flotte rådyrbukker og Team Høgfoss & Fallan Jaktfilmer håper vi kan kan få muligheten til å bli med deg igjen .-)

Andre jaktdag.

En grå og regntung morgen møtte Richard og hans jaktguide, men det så ikke ut som det satt en stopper for jaktlysten.

Richard fikk se mange rådyrbukker denne morgen, men enten var de for små eller i full bast. På bilde under ser du en flott bukk som Richard kunne tenkt seg, men som den den dyktige jegeren han er, avsto Richard fra å skyte da det ikke er mulig å løsne skudd pga bakgrunn.

Richard, jaktguiden og fotografen lykkes til slutt å finne en «Select » rådyrbukk, men eneste vei inn til denne rådyrbukken var i full medvind og det er stort sett totalt bortkastet tid…..eller er det bare å gå på!!

Vi gratulerer også Richard med mange flotte rådyrbukker og Team Høgfoss & Fallan Jaktfilmer håper vi kan kan få muligheten til å bli med deg igjen på jakttur, for dette ga mersmak .-) Vi kan også røpe at vi fikk noen fine opptak med Richard, som trolig kan brukes til en kommende jaktfilm fra Høgfoss & Fallan Jaktfilmer…..only time will show:-)

Tredje jaktdag.

Denne dagen ble vi med Marius som viste seg å være en meget dyktig jeger og skytter. Marius var hellig overbevist om at en god tysk håndkikkert med avstandsmåler er jegerens beste venn og han brukte denne håndkikkerten flittig på øktene vi hadde i sammen og det er uten tvil lurt å ha godt redskap til denne jaktformen.

Marius og hans jaktguide fant mange flotte rådyrbukker og ved et par tilfeller tok han med seg fotografen på noen lange løpeturer i håp om nærkontakt med rådyrbukken(e).

Marius og fotografen tok sjansen på en 250 meters annsmygning i «åpent» landskap etter rådyrbukken du ser på bilde over, med det resultatet at bukken fikk fart på seg, men fotografen fikk stoppet den men noen «høye bjeff» rett før skogkanten, men jegern fikk den berømte dyreskjelven for første gang på 15 år, en utrolig artig opplevelse for oss begge!

Et godt smil er på sin plass etter en annsmygning med smell og bukkefall.

Jaktguiden gratulerer her jegeren etter en vellykket jakt og jaktguidene har stor respekt for viltet og bruker mye tid på å hedre det felte viltet. Marius og jaktguiden var et herligt team som forsto hverandre så godt at fotografen var skråsikker på at Marius forsto det Polske språket godt, men fotografen er ikke like sikker i dag :-).

Siste jaktdag med Marius ble en flott opplevelse med bukkefall og en perfekt solnedgang…….et perfekt postkort-bilde!

Vi gratulerer også Marius med mange flotte rådyrbukker og Team Høgfoss & Fallan Jaktfilmer håper vi kan kan få muligheten til å bli Marius på jakttur igjen, da fotografen fikk noen herlige øyeblikk festet på film sammen med Marius som vi håper kan brukes til en kommende jaktfilm fra Høgfoss & Fallan Jaktfilmer!

Fjerde jaktdag.

Denne dagen ble vi med Tony og det var et meget hyggelig bekjentskap. Tony er en er relativt fersk rådyrjeger og han var mer ute etter de gode jaktopplevelsene en størrelsen på gevirene og med fotografen på slep ble dette en minnerik dag i Polsk landskap!

Jaktguiden denne dagen ble lånt av Marius, da jaktguiden var en av få guider med plass til 3 personer i bilen. Det tok litt tid før rådyra kom frem denne kalde og tåkete morgenen, men når jaktguiden først «fant» dyra, kom vi over den flotte bukken som du ser på bilde over i et herlig landskapsområde……Perfekt tenkte jeg, men Tony manglet godfølelsen som er forutsetningen for et godt og sikkert skudd.

Fotografen synes det imponerende at Tony avstår fra skuddet, jeg er selv jeger og vet godt at godfølelsen er en av forutsetningene for en vellykket jakt, men som du ser av bilde over er ikke jaktguiden like imponert der og da….men etter et par high Five’s og ‘its very nice er vi back in business igjen 🙂

Litt senere på dagen smyger Tony, guiden og fotografen frem til bukken på bilde over og vi sier ikke mer en at Tony satte et perfekt skudd i bukken og at dette kan brukes til en kommende jaktfilm fra Høgfoss & Fallan Jaktfilmer!

Vi gratulerer også Tony med mange flotte rådyrbukker og Team Høgfoss & Fallan Jaktfilmer håper vi kan kan få muligheten til å bli Tony på jakttur igjen, da fotografen fikk noen perfekte øyeblikk festet på film denne dagen.

Siste dag.

Siste dag med gjengen og den store trofé dagen for jegerne.

Team Høgfoss & Fallan Jaktfilmer takker igjen alle gutta for en herlig opplevelse og kan nesten ikke vente på neste tur 🙂

MVH Jan – Publisert: 18. mai 2012 .

Oppdatert informasjon den 21. Mars 2013.
Teaser fra filmen Bukkejakt i Polen, Norge og Sverige er klar, filmen kan kjøpes i vår nettbutikk fra¨rundt den 15 april 2013!».

Read Full Post »